Høstlykke!

Jeg og Kenneth på tur i Ravnedalen.

Trondheim tur/retur

Jeg og Kenneth kjørte til Trondheim i høstferien.
Bilen brøt imidlertid sammen i Lillehammer på veien opp. Men vi fikk leiebil på forsikringa, en Volvo av nyere modell, så det ordna seg greit.Jeg tar jo sånne situasjoner alltid med knusende ro i utgangspunktet. Jeg har jo vokst opp i en familie med de verste skrotbilene du kan tenke deg..Og når bilen kollapsa på bilferie om natta i et eller annet grisgrendt strøk så var det aldri noen leiebil til disposisjon nei! Det var å sette opp et telt eller sove i bilen til neste dag, og det opplevdes aldri skummelt engang..det var bare sånt en måtte regne med..hehe..

I Trondheim besøkte vi fetteren til Kenneth og kona en ukes tid. Det var veldig koselig,vi slappa sånn av og samla nye krefter og impulser. Håper de gjør alvor av planene om å flytte sørover. De folka er det bare så klasse over!..De er forbilder faktisk! Trodde aldri jeg skulle få noen...:)

Kjøreturen var forøvrig veldig fin, med Dovre som absolutt høydepunkt.
Nei, forresten det var det jo ikke...Jeg og Kenneth forlova oss i Lillehammer!!
Det må jo være høydepunktet!
Det er et bibelvers som mer enn noe annet beskriver vårt forhold:

"Som ansikt speiler seg i vann, slik finner et menneske sin sjel igjen i et annet"

Dette ordet var vel bare fine ord om hvordan ting ideelt sett kan være før jeg traff Kenneth. Dvs vi har jo vært bestevenner siden vi gikk på Ansgar bibelskole for 16 år siden, men ikke noe mer enn det. Tør ikke tenke på hva jeg hadde gått glipp av om jeg ikke, endelig, etter 16 år så ham som mer enn venn...
O lykke...