onsdag, august 19, 2009

Helbredelse?

Lenge siden sist ja..
Er vel 3 mnd siden jeg skrev.
Ting skjer,ting skjer..

Akkurat nå er jeg på Kløvertun rehabilitering.
Det er en plass i Krstiansand for syke mennesker som skal trene seg opp igjen etter sykdom og sånn.
Gjennomsnittsalderen er vel ca 70(?) år.
Jeg er den yngste med mine 35 år og den nestyngste er vel i midten av 50 årene.
Jeg fikk jo som kjent ,for noen, betennelse øverst i ryggraden i tja...mai/juni engang(?)
Våkna på atelieret mitt etter å ha sovna på sofaen der og kunne altså ikke gå..
Kjiip opplevelse!
Mobilen hadde jeg for sikkerhets skyld glemt, så jeg ble liggende å rope "hjeeeelp" ut av vinduet en stund før jeg klarte å påkalle noens oppmerksomhet (som hadde mobil) og fikk ringt kjæresten min, Kenneth som bar meg ut og opp i 3.etg i blokka vi bor.
Det bar rett på Rikshospitalet i ambulanse hvor jeg var en stund før jeg ble sendt til sykehuset i Kristiansand, så på Kongsgård rehabilitering og så nå altså på Kløvertun rehabilitering.
Får cellegift og kortison intravenøst hver 14.dag og kortisonpiller hver dag.
Jeg trener hver dag med fysioterapeut, må bruke beina så de ikke svinner helt hen visstnok.
Nuvel..
Her har man altså en uhelbredelig sykdom + en Far i himmelen som helbreder all min sykdom..
Hm...
Jeg husker at jeg i mine svært så "åndelige" yngre(og friske) dager tenkte at: "Det hadde jo vært en god ide av Gud å la meg få en kjip sykdom, som Han i neste omgang helbreda meg for,slik at folk kunne se det og komme til tro"....
Tøff på avstand...
Jeg tror fremdeles at Gud kan helbrede meg.
Jeg tror det.
Jeg har kanskje bare ikke "grepet det"?
Gud har helbredet meg før.
Da jeg gikk på bibelskole så fikk jeg høre at man skulle tale Guds Ord til seg selv.
Jeg, som hadde lidd under Sosialfobi siden jeg var liten ,gikk meg en tur og sa Rom.8.1 høyt til meg selv.
Og da jeg hadde sagt det maaange ganger så..plutselig gikk det opp for meg!
Jeg hadde levd med en sånn skamfølelse (i kristne sammenhenger kalt fordømmelse) som igjen hadde ført til Sosialfobi.
Fra den dagen av har jeg aldri følt på den angsten!
Så jeg har erfart det:
Gud kan og vil helbrede.
Men jeg får ikke tak på det nå altså...må ærlig si det..
Jeg er ofte motløs på egne vegne.
Men jeg må bare holde fast på det at Gud VIL helbrede meg.
Så da er det vel opp til ham?



j
Free Counter